Innhold

Del I Innledning 7

Sammendrag 9

1 Innledning 19

1.1 Politikk for en usikker framtid 19

1.2 Om å ikke kaste bort

en god krise 20

1.3 Mulighetenes tid 21

1.4 Kommunen er navet 22

1.5 Oppbygging av rapporten 23

2 Mandat, utvalgets

sammensetning og

arbeidsform 25

2.1 Mandat 25

2.2 Utvalgets sammensetning 27

2.3 Avklaring og tolkning

av mandatet 27

2.4 Bakgrunn for oppdraget 30

2.5 Utvalgets arbeid 35

2.5.1 Utredninger og bidrag

fra eksterne 35

2.5.2 Innspillsprosess 36

2.5.3 Forholdet til andre arbeider 37

Del II Et felles kunnskapsgrunnlag 39

3 Velferdskommunen i bevegelse

– fra historisk framvekst

til framtidas forventninger 41

3.1 Velferdskommunen i bevegelse –

et århundre med endring, ansvar

og nyskaping 42

3.2 Verdiskaping gjennom

kommunale helse- og

omsorgstjenester 45

3.3 10 (15) år etter Innovasjon

i omsorg 47

3.4 Velferdskommunen som pådriver

for endring 48

4 Hvordan kan innovasjon

og samskaping bidra? 50

4.1 Innovasjon når velferd er målet 50

4.1.1 Noen innledende betraktninger 50

4.1.2 Utvalgets forståelse

av velferdsinnovasjon 52

4.1.3 I spennet mellom partnerskap,

styring og gjennomføring 55

4.1.4 Hvorfor kommunal innovasjon

også må forstås systemisk 63

4.2 Samskaping som metode

for verdiskaping og innovasjon 66

4.2.1 Samskaping i teori og praksis 67

4.2.2 Samskapingens demokratiserende

effekt 74

4.2.3 En egnet metode

for tverrsektoriell kompleksitet 79

4.2.4 Samskaping, innovasjon og

samfunnsøkonomisk verdi 81

4.3 Utvalgets samlede forståelse 82

5 Den nye velferdskommunen 84

5.1 Den nye velferdskommunen

som målbilde 84

5.2 Strukturelle forhold 86

5.2.1 Økende prioriteringspress 86

5.2.2 Økonomisk handlingsrom

og innovasjonskraft 89

5.2.3 Tverrsektorielle problemstillinger

i møte med sektorstyring 96

5.2.4 Særlig om forsøk som grunnlag

for innovasjon 99

5.2.5 Stort strekk i laget 100

5.3 Lokale forhold og mulighet

for omstilling 104

5.3.1 Risikokultur og nysgjerrighet 104

5.3.2 Betydningen av ledelse

og forankring 107

5.3.3 Tilgang på kompetanse som

forutsetning for samskaping

og innovasjon 110

5.4 «Pilotsyke» som gjennomgånde

floke 111

Del III Politikk for innovasjon

og samskaping 119

6 En felles retning 121

6.1 Et felles målbilde 122

6.2 Målrettet samfunnsoppdrag

som virkemiddel 124

6.3 En ny rolle for staten 129

6.4 Utvalgets hovedgrep: Et målrettet

samfunnsoppdrag for framtidas

velferd 131

7 Virkemidler for å utvikle,

implementere og skalere

løsninger 134

7.1 Sikre langsiktighet, handlingsrom

og fleksibilitet 135

7.1.1 Behov for fleksibel innovasjonsinnsats

137

7.1.2 Forutsigbarhet og langsiktighet 141

7.1.3 Praksisnær forvaltning og

veiledning 143

7.1.4 Utvalgets hovedgrep: Ett felles

praksisnært program 145

7.2 Realisere avkastning

og samfunnsgevinster 147

7.2.1 Skalere ut – nyttig for flere 149

7.2.2 Skalere opp – når innovasjon gir

grunnlag for politikkutvikling 153

7.2.3 Økonomisk handlingsrom og

risiko 156

7.2.4 Utvalgets hovedgrep: Et nasjonalt

skaleringsfond for kommunale

løsninger 158

7.3 Den nye velferdskommunens

innkjøpskraft 160

7.3.1 Anskaffelser som virkemiddel

for innovasjon 160

7.3.2 Virkemidler som understøtter

anskaffelser 164

7.3.3 Særlig oppmerksomhet

om KI-baserte løsninger 168

7.3.4 Forslag til tiltak: Utrede modell

for felles innkjøpstjeneste og mer

samlet støttefunksjon 170

8 Gi flere som kan og vil

muligheter til å bidra 174

8.1 Sammen om framtidas

arbeidsplass 175

8.2 Mobilisering av arbeidskraft

i randsonen av arbeidslivet 182

8.3 Et mer aldersvennlig arbeidsliv 193

8.4 Utvalgets hovedgrep 196

9 Om mestring og forebygging 198

9.1 Mestring og helse i hverdagen 199

9.1.1 Behov for sterkere insentiver

til forebyggende innsats 199

9.1.2 Hverdagsrehabilitering og

helsefremmende tilbud 202

9.1.3 Opprydding i statlig regelverk

som hindrer samordning 206

9.1.4 Utvalgets hovedgrep 208

9.2 Bedre samspill med pårørende 209

9.2.1 Fleksible ordninger som gir rom

for både jobb og omsorg 210

9.2.2 Kompetanseløft om påørende 214

9.2.3 Utvalgets hovedgrep 219

9.3 Lokalsamfunn som styrke 221

9.3.1 Med frivilligheten som

velferdspartner 221

9.3.2 Lokalt næringsliv som

velferdsarena 233

9.3.3 Ideell sektors rolle 234

9.3.4 Nærmiljø som helse- og

velferdsressurs 239

9.3.5 Utvalgets hovedgrep 242

10 Helsefremmende og

forebyggende boformer 246

10.1 Få fart på det store ombyggingsprosjektet

247

10.2 Behov for flere egnede boliger 253

10.3 En fornyet investeringsordning 259

10.4 Utvalgets hovedgrep 261

11 Systematisk forskning,

kunnskapsbasert utvikling

og læring 263

11.1 Forskning som grunnlag

for velferdsutvikling 265

11.1.1 Balansen mellom grunnforskning

og praksisnær forskning 265

11.1.2 Betydningen av praksisnær

kunnskap 266

11.1.3 Kommunene som forskningsarena

og samarbeidspartner 269

11.2 Forskning på og i kommunale

innovasjonsprosesser 272

11.2.1 Løft for velferdsinnovasjon,

samskaping og forskning 274

11.2.2 Samarbeid og møteplasser

for forskning 274

11.2.3 Arenaer for samhandling

om forskning 276

11.3 Kunnskapsformidling

og tilgjengeliggjøring 278

11.3.1 Samspill mellom forskning,

utdanning og praksis i kommunal

innovasjon 279

11.3.2 Bruk av kunstig intelligens

i kunnskapsformidling 281

11.4 Utvalgets hovedgrep 283

11.4.1 Særlige aktuelle temaer

for forskning 284

12 Økonomiske og administrative

konsekvenser 286

Referanseliste 290